– Jeg dør i jobben min!! Jeg kjeder meg ihjæl! Jeg. Blir. Syk!!
Jenta ved siden av meg er superintens. Jeg må nesten le. Jeg sitter på Kaffebrenneriet for å skrive bloggartikkel, og hittil har det vært mest kaffe og lite blogg. Jeg er liksom litt tom i hodet, Hvor mye mer kan jeg si om styrker og talenter? Etter jentas utbrudd på nabobordet, er svaret enkelt: VELDIG MYE! Jeg blir nysgjerrig. Vil gå bakom. Hvorfor kjeder hun seg så veldig?
Hva ligger BAK kjedsomheten?
Hva er hennes egentlige utfordring?
Kjedsomheten kan hun jo velge vekk. Neste tanke kommer fort: Hvorfor gidder hun å holde ut? Hvorfor gidder vi å holde ut å kjede oss ihjæl time etter time, dag etter dag, uke etter uke… år etter år? Hvorfor blir det ikke bedre når vi bytter jobb? Hvorfor går vi i den samme sirkelen til vi blir pensjonister? Må alle starte for seg selv for å få det til? Vel… jeg kjenner ganske mange som starter for seg selv og fortsatt kjeder seg. Altså må det ligge noe BAK kjedsomheten som vi ikke ser med en gang. Vi må grave litt dypere. Tenke litt nyere.
Hva skjer, når vi må tenke nytt?
Ny avdeling. Ny jobb. Skape egen arbeidsplass?
Grøss… det er skummelt, det. Nye kolleager. Nye arbeidsoppgaver. Nye pro… oops, hei stopp! Nye arbeidsoppgaver? Really?!
Er det ikke ofte slik at når vi bytter jobb, så gjør vi mer av det vi allerede kan? Eller ihvertfall det vi TROR vi kan. Altså, det alle andre synes vi er gode til. Det er jo det vi får anerkjennelse for. Det er vel derfor vi blir ansatt? “Hva er dine sterke sider?” Vi har lært at det er lurt å holde oss til jobben og la privatlivet ligge. Jo, jeg er god til….. vi ramser opp alt det vi vet vi får anerkjennelse for andre steder. Ting vi kan dokumentere ved hjelp av andres referanser.
Så hva er det da som ligger bak kjedsomheten?
Det er frykt! Jeg utfordrer deg på dette!
For det ER skummelt. Si opp jobben. Følelsen av å være på vei ut. Kanskje se en annen på vei inn. Overta dine arbeidsoppgaver, dine kollegaers fortrolighet og din pult, PC, nære relasjoner, mailboks…… alt det som hittil har vært ditt kjente og kjære invaderes nå av en annen. Og du, skal videre inn i det ukjente. Gledelig? Ja. Skummelt? Definitivt. Lettelsen kjemper om plassen med andre følelser. Etterhvert er du på plass i din nye jobb.
Arbeidsoppgavene er ikke SÅ forskjellige, men oppleves som nye. Nye kollegaer, nye samtaleemner rundt bordet. Etterhvert fortoner det meste seg som rutine. “Same old”, tenker du, og sukker kanskje litt for deg selv. Den lille onde tanken dukker opp igjen: “Tenk om jeg torde å gjøre noe HELT annet”! Du skyver den vekk. Den er skummel. Tenk om du ikke er god nok.
Frykt, altså.
Hvis jeg gjør noe jeg ikke er minst 96% sikker på at jeg kan, da kan jeg jo risikere å feile. Og hvis jeg feiler, da er det ingen vei tilbake. Da er jeg stuck! Med gjelda og alle de andre forpliktelsene. Så hvis jeg skal skifte jobb, da må jeg gjøre det jeg kan fra før. Kanskje med litt nytt å strekke seg etter. Javel. Men når vi gjør det vi allerede kan, som dessverre ofte er det andre mennesker synes vi er flinke til, da går vi i den samme sirkelen.
Når skal du gjøre noe annerledes for å komme deg ut av denne onde sirkelen? Når skal du slutte å hjelpe andre mennesker med å nå sine mål? Når skal du begynne med å sette deg egne mål – og nå dem?
Vet du ikke hva du er god til utover det du allerede gjør? Føler du at du har NOE, men du vet ikke helt hva?
Da kan jeg hjelpe deg.
Hvis du ikke allerede er på lista mi og mottar tips og tricks i mailboksen, så kom og finn meg på Facebook, HER. Send meg en privat melding og fortell meg om det. Så lover jeg å høre ordentlig etter – og kanskje har jeg et tips eller to du kan begynne å bruke med EN gang.
Og liker du denne artikkelen, del den på Facebook, og legg igjen en kommentar når du deler 🙂
Tusen takk <3
