Da jeg jobbet i en større bedrift for noen år siden, var begrepet “Livsoppgave” først noe jeg ikke helt visste hva var.Jeg tenkte mer i retningen av hva ER egentlig meningen med livet? MITT liv? Hva er det jeg skal gjøre? Hvordan kan dette bli morsommere? Det MÅ være noe MER? Deretter ble begrepet “Livsoppgave” det viktigste i hele verden.
Hva er EGENTLIG en Livsoppgave
En livsoppgave kan ses på fra mange forskjellige vinkler, og har like mange måter å vise seg på som antallet mennesker vi er på kloden. Den kan vise seg for oss på forskjellige måter.
Noen mennesker lever livsoppgaven sin helt naturlig og tenker aldri på det. Noen vet hva Livsoppgaven er, men tør ikke. Noen tror de vet hva den er, men skjønner ikke hvordan de skal klare å leve den ut, så de stagnerer. Men altså, HVA er en livsoppgave?
Den “jordnære” tilnærmingen
En livsoppgave er de tingene vi gjør i livet, som gjør oss GLAD. Det er det som gjør at vi tenker på oss selv som nyttige, gode mennesker. Det er det som gjør at vi føler oss gode når vi hjelper andre, eller er der for noen som trenger det. En livsoppgave er det vi gjør i livet, enten det er jobb, sosialt eller i forholdene våre, som gjør at vi føler oss tilstrekkelige. Livsoppgaven er LETT for oss, det er noe vi gjør naturlig, eller som det er enkelt å bli god til. Det er det som gjør at vi ønsker å stå opp om morgenen og gå og gjøre det. En livsoppgave er det vi opplever som meningen med livet, eller det som gir livet mening. Det er det vi brenner for, enten vi er typen som hopper opp og ned og løper ut av senga om morgenen, eller om vi har en stillere brann inni oss, som gir oss lyst til å gjøre det vi skal hver dag.
Samtidig er en Livsopppgave noe vi kan strekke oss etter. Bli bedre til.
Den “spirituelle” tilnærmingen
En livsoppgave er det vi skal gjøre for å oppfylle våre kontrakter med universet i dette livet. Det er mange som sier at vi er her for å lære. Jeg tror vi er her for å hjelpe – og for å være glade. Jeg tror at spirituell ansvarlighet er å ta ansvaret for det livet vi lever her og nå. Vi kan gjerne tro på flere liv, og jeg har også hørt noen si at “det er ikke så farlig om jeg ikke fikser den saken i dette livet for jeg har så god tid. Jeg skal leve mange mange liv til”.
For meg, har dette ikke noenting med spiritualitet å gjøre. Hvis vi skal velge å tro på flere liv, er hvert eneste liv fylt med en kontrakt som skal fullføres. Det er ikke likegyldig når den fullføres. Den skal fullføres i det livet den er gitt.
Å leve livsoppgaven gir flyt. Når alt “bare stemmer”. Når du gjør ting uten å vite at du gjør det. Eller for å si det på en annen måte, det du gjør som du ikke vet at du gjør. Når du glemmer tid og sted og tiden bare går fra deg. Når du føler deg i ett med alt som finnes, og bare gjør det du skal nesten uten å tenke, da lever du Livsoppgaven, eller noe som er svært nært opptil.
Hva er en Livsoppgave ikke?
En livsoppgave er ikke å bli sendt til slummen i India eller til ytterste fattigdom i Afrika for å bistå med hjelp, dersom du griner bare ved tanken og føler deg halvdød. En livsoppgave er ikke noenting som gjør at du føler en meningsløshet sige innover deg. En livsoppgave er ikke en jobb der du kjeder deg halvt ihjæl, det er ikke å være en venn for noen som dolker deg i ryggen eller trekker deg ned. En livsoppgave er ingenting som dypest sett frastøter deg eller får deg til å gå utenfor din integritet.
En livsoppgave er ikke nødvendigvis spirituell på overflaten. Noen mennesker velger det vi kaller en spirituell vei som healere, sjamaner, medier eller klarsynte. Det betyr ikke at en mer jordnær livsoppgave er mindre spirituell. En livsoppgave er spirituell pr definisjon, og det å fylle den, er å være spirituelt ansvarlig – også når den består i å “slikke frimerker på postkontoret”. Det er mange oppgaver i samfunnet som skal løses, og alle mennesker har NOE som roper på dem, som tjener fellesskapet.
Når vet du at du har funnet Livsoppgaven?
Det er enkelt: Livsoppgaven gjør deg glad, den gir deg energi, du elsker å gjøre det hele tiden. Du bare VET det. Og når du “bare vet det”, er det fordi du har økt selvfølelsen så mye at du tør å stå for den du er med alle de evnene og talentene du eier. Hvordan ville det være å stå opp og si at du er god til noe bestemt? Tør du det? Tør du stå opp og si: Jeg er god til…..!
Er du klar til å finne livsoppgaven – eller har du funnet den?
Legg igjen en kommentar og fortell hvordan du fant den – eller har du kanskje alltid visst hva den var?